15. May 2007 av Karl Kleive
“Antallet kvinnelige, Norske helikopterpiloter kan telles pÃ¥ en hÃ¥nd. Maria Johannessen (23) fra Stabekk er en av dem.
Johannessen hadde alltid gÃ¥tt rundt med en drøm om Ã¥ bli flyger, men da hun ikke kom seg inn gjennom Forsvaret trodde hun at hun mÃ¥tte nøye seg med noe annet. Hun flyttet, startet pÃ¥ en form for folkehøyskole i Danmark, og begynte etter hvert pÃ¥ møbelsnekkerutdanning. (…)”
10. May 2007 av Karl Kleive
KarlKleive.com har fått nytt design! Igjen. KarlKleive.com begynte som en side skrevet utelukkende i notepad på Ingeniør Utdanningen på HiO. En grell, lilla side stappfull med linker hit og dit, noe som jeg nesten vil si definerer websider laget for første gang. Jeg husker også med blanke øyne de timene jeg brukte på å lage juleside med animerte snømenn.
Jeg har brukt en del tid på å få til chatfunksjon, slik at KarlKleive.com kunne bli interaktiv. Dette byttes ut av kommentering av alle innlegg. Som dere ser, så har DAGENS SITAT og DAGENS MATTIPS fulgt med videre. Så jeg tar fortsatt imot middagstips og fine sitater!
KarlKleive.com har vel hatt røffli tre design før dette. Men nå har jeg steget inn i en ny tidsalder. Denne siden kan jeg oppdatere på web! Og det kan komme til nytte når man vil skrive noen ord eller legge opp bilder fra en Internettkafé i Peru.
29. Sep 2006 av Karl Kleive
| I sommer gikk Ã¥tte gutter sammen og leide en 44 fots bavaria. Vi satt kursen mot svenskekysten med Anders som kaptein og Captain Morgan som vÃ¥r Ã¥ndelige kaptein. Det ble som det mÃ¥tte bli. Mye bading, litt seiling og mye rom, som seg hør og bør nÃ¥r man er ekte sjøulker. For Ã¥ forstÃ¥ hvor viktig rom er for sjøulker, vil jeg illustrere dette ved Ã¥ vise til de første fire linjene i sjømannssangen “Yo Ho Ho”:Fifteen men on a dead man’s chest Yo ho ho and a bottle of rum Drink and the devil had done for the rest Yo ho ho and a bottle of rum. (…) Vi startet hardt pÃ¥ brygga i Tønsberg og satt standarden for turen. Videre satt vi kursen mot Strømstad og skulle ende opp i Smögen etter ett stopp innnom Gräbbestad. Smögen var en overlegent festhavn. Da vi sto opp rundt ti tiden dagen derpÃ¥ for Ã¥ dra krysse videre over fjorden mot Risør, var det fortsatt et par durkdrevne drankerter pÃ¥ bÃ¥ten innenfor oss som ymtet frampÃ¥ at de syntes det var feigt og barnslig Ã¥ drive og legge seg. De hadde fortsatt ett godt grep om sjampisflaska og sjanglet mer enn en sjøulk bør nÃ¥r han ligger i havn. Risør var en stor nedtur for den rom-inspirerte gjengen vÃ¥r. Vi bestemte oss for Ã¥ ta en hviledag og heller komme sterkt tilbake i Kragerø. Det gikk bra. Nachspiel m/bading i bÃ¥ten (som alltid…) Vel tilbake til Tønsberg, fikk undertegnende nok av bÃ¥tlivet, og kastet inn hÃ¥ndklet. Kan ikke huske sist jeg følte meg sÃ¥ dÃ¥rlig etter festing som da, sÃ¥ jeg mønstret av skuta og tok toget hjemover alene. Men det var en uforglemmelig uke, og neste Ã¥r gÃ¥r vi for 50 foter’n. |
|
|
|
||
|
|
||
|
27. Sep 2006 av Karl Kleive
| Jeg har vært pÃ¥ Island! Og i motsetning til forrige tur som gikk til solfylte Dubai i kolde februar, dro vi denne gangen fra solfylte Oslo til kolde og forblÃ¥ste Reykjavik.Vi kjøpte flybillett Oslo-Reykjavik til 1500,- og var særs fornøyde med at vi hadde gjort et varp. Det faktum at Island er et land som er hakket dyrere enn Norge, hadde gÃ¥tt i glemmeboka, sÃ¥ det ble ikke sÃ¥ billig det sÃ¥ ut til likevel. PÃ¥ tross av skrinn økonomi, ble det en finfin tur med Ida, Preben, Cathrine og Lise.Da vi ankom sent pÃ¥ kveld pÃ¥ fredag, ble vi tatt imot av Freslesarmeen i Reykjavik og innlosjert pÃ¥ et 5-manns rom med bibel og fader vÃ¥r rammet inn pÃ¥ veggen. Det var det billigste i byen, sÃ¥ vi overlevde bilder av mennesker med glorie og vann som luktet svovel. PÃ¥ lørdag var det pÃ¥ tide Ã¥ teste ut Reykjaviks beryktede uteliv, som var vel sÃ¥ bra som ryktene skulle ha det til. En amerikansk geolog stoppet innom rommet vÃ¥rt for Ã¥ være med pÃ¥ pre-party og fikk villig servert Ruskij Standard. Byturen endte lenge etter at solen hadde stÃ¥tt opp og da følte vi at vi var festbremsene i byen! Reykjavik fnyste nok av vÃ¥r patetiske innsats som festløver og hÃ¥ner det faktum at vi dro hjem fra byen sÃ¥ tidlig som seks-syv tiden.Vi var innom og spiste middag bÃ¥de hos familien Ida var au-pair hos og familien som Cathrine bodde med. Ida viste at hun virkelig elsker Island ved Ã¥ ta den guidede turen “Golden circle” med oss for 5. gang pÃ¥ fire Ã¥r. Vi var innom Gullfoss, Geysir og Strokkur samt Thingvellir, stedet hvor amerikaplaten møter eurasiaplaten. Skikkelig turrist tur med andre ord.
Uti uka forlot vi Frelsesarmeen til fordel for Vestmanneyar. En 3 timers båttur i hva som føltes som liten storm lå foran oss, og det skulle bli en heisatur for flere av oss. Etter ekstrem konsentrasjon i en time, forsvant én etter én fra salongen og ut på do. Sjøsyken var et faktum fra de første minuttene utenfor moloen. Men Etter en fæl overfart, var vi endelig på Vestmanneyar. Den første dagen red vi på islandshest over lavaen fra utbruddet i 1973 og fikk vite at her lå huset til guiden vår. Han pekte ned på lavaen og vi fikk vite at det gamle huset hans lå begravet i lava ti meter under oss. Dagen etter gikk vi på vulkanen Eldfjell som begravde én femtedel av byen i 1973, og der steg det fortsatt røyk opp fra deler av krateret! Eksotisk! Vel tilbake i Reykjavik, tok vi fatt på den siste av turistfellene, nemlig Blue Lagoon. En varm kilde med vann oppvarmet av jordens indre hvor det føles som man bader i varm melk. Veldig rar opplevelse som visst skulle være bra for huden. Alt i alt en opplevelsesrik tur til et land med heftig uteliv, varme kilder og ulmende vulkaner. |
|
|
|
||
|
||
|
25. Aug 2006 av Karl Kleive
A boat docked in a tiny Mexican village. An American tourist complimented the Mexican fisherman on the quality of his fish and asked how long it took him to catch them.
‘Not very long,’ answered the Mexican.
‘But then, why didn’t you stay out longer and catch more?’ asked the American.
The Mexican explained that his small catch was sufficient to meet his needs and those of his family.
The American asked, ‘But what do you do with the rest of your time?’
‘I sleep late, fish a little, play with my children, and take a siesta with my wife. In the evenings, I go into the village to see my friends, have a few drinks, play the guitar, and sing a few songs. I have a full life.’
The American interrupted, ‘I have an MBA from Harvard and I can help you! You should start by fishing longer every day. You can then sell the extra fish you catch. With the extra revenue, you can buy a bigger boat.
‘And after that?’ asked the Mexican.
With the extra money the larger boat will bring, you can buy a second one and a third one and so on until you have an entire fleet of trawlers. Instead of selling your fish to a middle man, you can then negotiate directly with the processing plants and maybe even open your own plant. You can then leave this little village and move to Mexico City, Los Angeles, or even New York City! From there you can direct your huge new enterprise.’
‘How long would that take?’ asked the Mexican.
‘Twenty, perhaps twenty-five years,’ replied the American.
‘And after that?’
‘Afterwards? Well my Friend, That’s when it gets really interesting,’ answered the American, laughing. ‘When your business gets really big, you can start selling stocks and make millions!’
‘Millions? Really? And after that?’ said the Mexican.
‘After that you’ll be able to retire, live in a tiny village at the coast, sleep late, play with your children, catch a few fish, take a siesta with your wife and spend your evenings drinking and enjoying your friends.’
‘Imagine that,’ said the Mexican, smiling.
7. Feb 2006 av Karl Kleive
| En uke i Arabia i januar var ikke Ã¥ forakte. Ida og jeg dro ned til den Arabiske Emiraten Dubai for Ã¥ nyte varmen, bade, shoppe og oppleve midtøsten i den persiske gulf. Vi fløy via Praha og bestemte oss kjapt for at de 8 timene med venting pÃ¥ Praha flyplass mÃ¥tte byttes ut med en tur inn til byen (For de av dere ikke som har følt Praha Flyplass pÃ¥ kroppen, er stikkord: ussel mat, kjedelig taxfree og særs fÃ¥ butikker). Med kofferten pakket for ørkensafari og solsenger, ble møtet med Tsjekkia en kald opplevelse. Vi hutret rundt i Praha, og som de turistene vi var, fikk vi med oss den astronomiske klokken, broen med den greia man skulle ta pÃ¥ for lykke og den kirken som jeg ikke vet hva heter.I Dubai hadde Jonas og Marthe vært en uke allerede, og hadde kartlagt de 17 kjøpesenterne som var pÃ¥ USA-størrelse. I løpet av uken var vi innom noen av de store kjøpesentrene, hvorav ett inneholdt et innendørs skianlegg, to hadde flere kinosaler enn Colosseum og ett hadde innendørs tivoli. Felles for de alle var at det vandret rike sjeiker rundt og brukte oljepengene sine. Ida og jeg prøvde oss pÃ¥ innendørs slalom/snowboard, og kan meddele at arabere pÃ¥ ski er ennÃ¥ morsommere enn dansker pÃ¥ ski.Den andre dagen vi var i Dubai, dro vi ut i ørkenen rundt byen Dubai for Ã¥ ri pÃ¥ kamel. Ida og jeg døpte kjapt kamelen vÃ¥r for Omar, og var særs fornøyde med Ã¥ endelig sitte pÃ¥ ryggen til ørkenens slagskip…(?) Vi skulle ogsÃ¥ fÃ¥ stÃ¥ pÃ¥ snowboard pÃ¥ sanddynene, men siden vi ikke hadde med oss sko ut i ørkenen, fikk vi ikke lov og mÃ¥tte nøye oss med Ã¥ ake pÃ¥ brettene.Vi hadde et par dager pÃ¥ beachen og en dag i ett vann-land kalt Wild Wadi som blant annet hadde den høyeste vannsklien utenfor nord Amerika. Ved siden av vannlandet lÃ¥ ogsÃ¥ “verdens eneste 7 stjerners hotell” som de kaller Burj Al-Arab. Offesielt finnes det ikke mer enn 5-stjerers hotell, men pÃ¥ Burj Al-Arab er alle rom en to-etasjes suite med egen butler, sÃ¥ det er litt annen klasse over det enn pÃ¥ Grand Hotell i Oslo…Ellers var inntrykket av dubai en by pÃ¥ et tidlig stadium med mye forskjellige folk. En smeltedigel er det best beskrivende ordet av menneskene i Dubai. Beklager floskelen, men der er 200.000 innfødte eks-beduiner i Dubai, mens det totale antallet innbyggere er pÃ¥ 1.3 mill. En kjapp trigonometrisk hoderegning gir et stort antall innvandrere, hvor de fleste var fra Asia, og mange av de innflyttede var bygningsarbeidere. For bygge gjør de i Dubai. De bygger mye. PÃ¥ plakaten fremover stÃ¥r 70 nye skyskrapere pÃ¥ 5 Ã¥r (i tillegg til de ca 150 de allerede har), verdens høyeste bygning og av meritter kan nevnes at 16% av all verdens heisekraner befinner seg i Dubai for tiden. Og for de av dere som vurderer Ã¥ bosette seg i Dubai, kan jeg anbefale en residens pÃ¥ den nye, menneselagde øya Palmen. Og blir det aktuelt, anbefaler jeg Ã¥ kjøpe residens av eiendomsforvalteren Damac. Kjøp en leilighet – fÃ¥ en Jaguar pÃ¥ kjøpet.
Se bildene fra turen her |
|
|
|
||
|
||
|
KarlKleive.com © 2025 All Rights Reserved
