KarlKleive.com

Jeg har proevd à fà Ventelo til à fikse mobilabonementet mitt, men til ingen nytte. Jeg kan altsà ikke nàes pà 91868615, men jeg har kjøpt meg en Guatemalsk mobiltelefon som kostet den nette sum av 22 kroner. Nummeret til den er +502 5685 2923.  

Vi har ogsà fàtt lagt opp flere bilder herfra. Blant annet fra Daniel (sønnen i huset) sin graduation fra videregàende som ble holdt i vàr lokale kirke. Ida har ogsà lagt ut kommentarer pà de fleste bildene. Sà ta en titt pà de gamle bildene igjen for litt mer info om hva dere ser.

Bildene ligger her.

Endelig har vi faatt lagt over bilder til en PC med Internett. Etter 3 uker fant vi endelig en datamaskin som taklet det absurd harde kravet om aa overfore bilder fra et digitalkamera til verdensveven.

En gang iblant blir vi minnet om at vi bor i et u-land. Foruten slike ting som datamaskiner ala Pentium II med Internetttilkobling ala 1999, har vi ogsaa hatt noen uheldige moeter med null elektrisitet og inget vann i dusjen. Det siste var spesielt kjedelig da jeg hadde vaert paa spinning og sto svett og naken i dusjen og provde febrilsk aa skru paa krana for ingen nytte.

Bildene fra de tre forste ukene i Guatemala ligger her.

Nà har vi vaert 1,5 uker i Antigua..og vi har det veldig bra! Den første uka brukte vi mye til à bli kjent med byen og andre studenter. Vi gàr pà spràkkurs 4 timer om dagen, begge er fornøyde med privatlaereren sin. Vi pugger verb til den store gullmedalje i hàp om at vi er i stand til à snakke noe spansk nàr vi skal begynne à jobbe. Pà ettermiddagene og i helgene arrangerer skolen forskjellige aktiviteter. Vi ble med opp til Cerra de la Cruz som er et stort kors pà en høyde over byen. Der ble vi fulgt av to menn fra turistpolitiet. Det er visst helt nødvendig for ikke à bli ranet pà veien opp. Guatemaltekerne har det visst for vane à ligge i buskene hvis man gàr turer utenfor byen pà egen hànd. Heldigvis er Antigua en ganske trygg by nettopp pga av dette politiet som stàr pà alle steder det er mye folk. Nàr vi tar penger er det ogsà helst i banker som har vaepnet vakt utenfor.

Den første helga vàr i Guatemala dro vi, tre ander norske jenter og flere andre studenter til Lago de Atitlan. Det er en nyedelig innsjø som har blitt dannet i et gigantisk kraterhull. Innsjøen er omringet av vulkaner og rundt hele kanten ligger det smà puebloer med Mayastammer. Vi bodde i en landsby og besøkte tre av de andre med bàt. Dessverre er landsbyene veldig fattige. Mange av dem lever av turister som kjøper det de har laget selv. Veldig mye er fint, men ikke sà nyttig à ha med seg hjem til Norge. Jeg synes det var vanskeligst med alle de smà søte mayajentene som ville selge smàtteri. Vet ikke om det er riktig à kjøpe eller om det bare oppfordrer til at barn mà jobbe. Skal forhøre meg om det pà skolen en dag. De er i hvert fall utrolig nydelige og jeg har lyst til à ta med alle sammen hjem.

Turen ble ikke helt som den skulle da, for i den andre landsbyen fikk Karl kraftige og akutte smerter i magen og ryggen. Det gikk litt over da han drakk vann, men det murret litt resten av turen ogsaa. Da vi kom hjem oppdaget han et voldsomt utslett, store røde felter med hvite blemmer spredt over hele kroppen. Ei amerikansk dame som har jobbet i ambulanse i 7 àr ga han antihistamin mot en allergisk reaksjon og mente det var den nye T-skjorta. Hva det egentlig var vet vel ingen. Alle gikk ut for à spise, og etter middag holdt Karl pà à besvime. En av de norske jentene er sykepleier og kom heldigvis til unnsetning og kommanderte Karl i bakken. Den amerikanske kom ogsà pà banen og sa det var dehydrering. Dermed startet sirkuset som bare en amerikansk ambulansedame kan lage;) Oppstyr i restauranten, sendte reiselederen pà apoteket, skaffet taxi osv. osv. Karl ble sendt i seng og màtte drikke elektorlytter og pulver mot dehydrering og det som vaerre er. Dagen etter var ganske slitsom med en lang busstur hjem og feber. Vi hadde nok slàtt oss til ro med at det var dehydrering om ikke Karl følte at han màtt besvime etter denne dagen ogsà. Vi fant ut at det nok var lurt à dra til legen likevel, fikk tips pà skolen som en lege som snakker engelsk. Han var heldigvis en veldig bra lege som tok seg god tid til à sjekke grundig. Etter flerer prøver og noen timer senere fant de ut at Karl hadde fàtt i seg en type parasitt. Heldigvis fantes det piller mot dette og nà er han frisk som en fisk:) Dermed har samboerskapet Møllergàrd Kleive fàtt testet helsesystemet i Guatemala ogsà.

Denne helga blir nok heller rolig..skal se filmer pà en cafè med storskjerm og kanskje kjøpe litt mer varme klaer. Det er nemlig mye kaldere her enn man skulle tro, og ryktene sier at bare regntider slutter sà blir det enda kaldere. Har det supert likevel:) ¡Hasta luego!

Nå har vi kommet oss til Antigua i Guatemala. En utrolig søt liten by en liten time utenfor Guatemalas hovedstad Guatemala City. Byen ligger i en dal med vulkaner rundt, alle gatene i byen er lagt med brostein og vi bor hos en familie på tre. Bestemor (alder uvisst), mor på 34 og en sønn på 16. De tar inn studenter, så vi er tre studenter nå, men det kommer to til om noen uker. Så tilsammen (med familiens hushjelp som forøvrig lager frokost og lunch til oss hver dag i tillegg til å re opp sengene og vaske) teller husstanden 9 når resten av studentene velter inn.

Ida ble syk i Los Angeles og pushet 40 i feber (103,7 Fahrenheit). SÃ¥ vi fulgte Elisabeth (Idas mor) sitt rÃ¥d om Ã¥ gÃ¥ til legen i Amerika istedenfor Ã¥ vente til vi kom til Guatemala. Veldig bra rÃ¥d og mye kudos til Idas mor for det. Vi fikk i samme slengen møtt det Amerikanske helsesytemet hvor det første spørsmÃ¥let fra skranken lød “do you have insurance?”. Vi hadde slett ikke helseforsikring i Amerikansk forstand, sÃ¥ det ble å fylle ut en masse skjemaer med “SELF-PAY” stemplet overalt og betale det hvite ut av øyet for til sammen 7-8 minutters konsultasjon med legen. Vi regner dog med Ã¥ fÃ¥ tilbake pengene vi betalte (et par hundre dollars) pÃ¥ reiseforsikringen. Vi brukte altså en hel dag av de to vi hadde til rÃ¥dighet pÃ¥ venting bÃ¥de hos legen og pÃ¥ apoteket – hvor vi skulle skaffe en hestekur av antibiotika.

På min gebursdag dro Preben og jeg på oktoberfest i LA. Det vanket champagne på hotellrommet innen vi tok taxi til oktoberfest hvor ett litersglass med øl ventet oss. En syk Ida og en fyllesyk Karl dagen derpå betydde at vi ikke fikk sett mye av LA bortsett fra hotellets fire vegger.  

Idag er altsÃ¥ første dagen i Antigua. 2 timer skole ble etterfulgt av fotballmatch mellom studentene og lærerne (7´er fotball pÃ¥ 11´r bane ) som endte 6-6 pÃ¥ Antigua stadion. Jeg kan ikke pÃ¥berope meg god form etter en mÃ¥ned i bil m/junkfood i USA, men jommen scoret jeg ikke det første mÃ¥let etter at jeg kom inn pÃ¥ banen. 😉

Vi nærmer oss slutten på USA 2007. Vi har kommet oss helskinnet fra San Fransisco ned til Laguna Beach i Orange County. Vi kjørte Highway 1 som går langs kysten av California. En nydelig veistrekning hvor vi holdte på å gå tom for bensin for andre gang på turen.

Vi bor hos Eva og Warren Kramer her i Emrald Bay like ved Laguna Beach. Idag var vi nedom Laguna Beach en tur og sÃ¥ vÃ¥r første filmstjerne! Ethan Suplee spiller broren til Earl i “My name is Earl” og har blant annet spilt i filmer som “Blow” og “Remember the Titans” (som jeg kommer paa i farta). Det var et stort øyeblikk! 🙂

Vi skal feire min gebursdag i LA og så går turen videre til Guatemala 30. september. Da er både Ida og jeg tilbake til våre Norske telefonnummere og det Amerikanske vil ikke fungere lenger.

Nye bilder fra turen er lagt ut. De kan sees her.

I New Orelans hadde vi herlige 105 F, kjapt regnet (105minus32deltpaa9gange5, takk pappa) blir det 40,55 grader. I går derimot krøp gradestokken ned mot 32 F som er 0 grader! Fra Las Vegas kjørte vi gjennom ørkenen i sprutregn. Det regnet og regnet og regnet i flere timer og det ble kaldere og kaldere. Vi skulle egentlig stoppe i Bishop, men der var ikke plass i herberget så vi kjørte videre til Mammoth Lake, en søt liten høyfjellsby ala Oppdal. Der var det 7 grader og vi var passe malplasserte med shorts og flip-flopper. Dagen etter kjørte vi gjennom Yosemite nasjonalpark med flott natur og høye fjell. Det begynte å regne igjen, og regnet ble til snø. Vi har kastet årets første snøball! Nå har vi kommet oss til San Fransisco. Vi havnet i et veldig dodgy strøk så etter en natt har vi sagt takk for oss på Pontiac Hostel Hotel og booket oss inn på kjente og kjaere Motel 6 i stedet. I går kveld var det Saturday Night Football så vi gikk på en bar og drakk øl og så kamp, baren var så hyggelig at vi ble der til det stengte. Til opplysning finnes det ikke noen drink her som heter San Fransisco. Tord: Vi fant Redwood Inn, men da hadde vi allerede booket Motel 6. Fikk derimot kjørt den morsomme veien du anbefalte!