KarlKleive.com

Da har vi kommet oss til Australia og fått oss Australske telefonnummere: 

Karl: +61 435 145588

Ida: +61 423 116033

SÃ¥ ring ivei! 🙂

Etter at julen og januar måned for det meste gikk med til å jobbe og til å møte familie og venner vi ikke skal se på en stund, er vi igjen ute på eventyr i verden. Vi vendte nesen mot Sør-øst Asia denne gangen. Nærmere bestems Singapore med en plan om snarvisitter innom Malaysia og Indonesia.

Klokken 05:00 om morgenen våknet vi på verdens aller minste hotellrom i Singapore. Jeg vet hva mange tenker. Hva gjør Karl og Preben oppe så tidlig når de er på ferie? Har Ida pisket dem opp for å være med på shopping? Ble de vekket av innkalling til bønn i et muslimsk land? Har de kanskje begynt et nytt og bedre liv?? Det var selvsagt tilfelle av tung jetlag på toppen av en 12-timers flytur fra Paris med lite søvn.

Den første dagen her i Singapore gikk med til bading i bassenget på taket av hotellet samt arrangering av tur til Indonesia. Vi har spist sterk chicken masala i Little India, hvor alle inderne skulte bort på oss mens vi satt og svettet. Vi har også vært i Chinatown hvor det myldrer av kinesere som skal feire kinesisk nyttår nest uke, men fant lite som fristet og endte opp på McDonalds. Vi har vært turister deluxe og kjørt hop-on-hop-off buss samt vært på Raffles Hotel og drukket Singapore Sling. Der sjekket vi også prisene på suiter. 5.500 Singapore dollar per natt. Nei, takke oss til vårt miniatyrhotellrom på 9kvm.

Nå er vi på helgetur i Indonesia. Her er det fortsatt monsuntid, så regn og lyn og torden har vi all mass her vi bor på familieresort i paradis. For å se hvordan det egentlig skal se ut her vi bor, se linken til hotellets webside: http://www.nirwanagardens.com/Default.aspx?Page=NRhome

Vi har bare vaert 9 dager i Sør-Afrika, men vi har opplevd saa mye at det føles ut som mer. Hadde en ganske treg start med daarlig vaer og lite som skjedde. Vi startet i Port Elizabeth en ganske stor 45 min flytur fra Johannesburg (eller Jo.burg som alle kaller det). Port Elizabeth ligger i Nelson Mandela Bay og er en ganske fin, men veldig stille by. Vi hadde bare planlagt en natt her, saa dagen etter dro vi videre med BazBus til Jeffreys Bay (J-Bay). Vi hadde faatt anbefalt stedet av Preben, og at dette vanligvis er paradis paa jord er vi ikke i tvil om. Problemet var daarlig vaer med regn og sterk vind som gjorde at vi ikke kunne bade eller ta surfetimer. Vi brukte tiden paa aa ligge inne og se paa havet gjennom store panoramavinduer og shoppe paa Billabong Factory Outlet (og ja, vi maatte kjøpe en ny Billabong Duffelbag for aa faa med oss alt videre)

Vaeret saa ikke ut til aa forandre seg, saa vi dro videre en dag tidligere enn planlagt. BazBusen hadde ikke plass til oss lengre enn til Knysna, men det viste seg aa vaere et lykketreff. Vi fikk ri paa elefant! Elefanter facinerende store og det var veldig morro aa ri. Om kvelden arrangerte hostellet tur i solnedgangen og grilling etterpaa. Det var utrolig hyggelig og vi fikk snakket med mange Sør-Afrikanere som akkurat hadde startet sommerferien sin.

Etter en hel dag paa BazBus inn til Cape Town og en natt paa hostell fikk vi endelig følelsen av aa vaere i Afrika. Vi dro paa Safari i Aquila Game Park, et 4500 hektar stort omraade der dyrene vandrer fritt omkring der de vil. Der fikk vi sett 4 av de 5 store; elefant, neshorn, bøffel og løve. De hadde leopard ogsaa, men de holder seg saa langt unna mennesker som de kan. Opplevelsen med løvene var den største. Vi satt tre meter unna to hunnløver og en stor og elegant hannløve. Samtidig satt Game-rangeren og fortalte at hans beste venn ble drept av løve bare for tre aar siden. De er uforutsigbare dyr som dreper mennsker i private parker hvert aar. Vi fikk ogsaa ganske stor respekt for de andre dyrene, rangeren hadde ogsaa sett en familiefar blitt røsket ut av bilen av en elefant da han prøvde aa klappe den da elefanten gikk forbi. Mannen ble slengt mellom to biler mens familien og de andre turistene ikke kunne gjøre annet enn aa se paa. Det hjelper heller ikke med vaapen da ingen av de fem store er saarbare for ett skudd, og mer enn ett rekker man sannsynligvis ikke. Vi saa ogsaa mange andre mindre dyr og fikk komme inn og klappe tamme geparder. Min absolutte favoritt var gjødselsbilla som triller kona si og huset sitt som er en liten ball med gjødsel:) Og visste dere forresten at strutsen ikke stikker hodet sitt i bakken naar den blir redd?

Samme kveld var vi oppe paa Table Mountain i fikk sett en nydelig utsikt over byen og sola som gikk ned i havet.

Dag to i Cape Town var det tid for vinsmaking. Sammen med en flink guide og et svenskt par kjørte innom 4 forskjellige vingaarder. Det ble mye vin, og alle fire var ganske susne i hodet før klokka tolv:) Etter det var det vanskelig aa kjenne forksjell paa god og daarlig vin, men morro var det likevel. Vingaardene vi var innom var Fariview som ogsaa hadde masse gode oster, Backsberg som ogsaa hadde en delikat liten sjokoladebutikk, Beyerskloof der vi spiste lunsj i grønne omgivelser og Karl jobbet hardt for aa faa tak i et svart forkle med logoen paa og til sist Villiera der vi fikk komme inn i fabrikken og se hele prosessen til hvordan vinen ble laget. Naar det gjelder vin i seg selv laerte vi at Pinotage er noe vi liker:)

For flere maaneder siden hadde vi bestilt hotell til de siste to nettene. Karl sa det var et billig hotell og sikkert ikke saerlig bedre enn hostellet. Der tok han feil, for dette viste seg aa ha fire stjerner og vaere det fineste noen av oss har bodd paa noen gang.

Dag tre i Cape Town dro vi paa en rundtur utenfor byen og ned mot Cape Peak. Vi har vaert paa Kapp det Gode Haap og sett hvor Det Indiske hav møter Atlanterhavet. Det var mye vind, mektige krefter i havet og et dramatisk landskap. Paa veien stoppet vi og fikk sett den Afrikanske Pingvinen i Boulder Bay. Masse morsomme pingviner paa en forblaast strand, Karl ble ganske god venn med en av dem. Vi fikk ogsaa sett en flokk med Bavianer som satt og slappet av langs veien. Favorlitten var en liten apebaby som lekte med en ølflaske.

Naa har vi altsaa kommet til siste dag i det siste kapitlet av det 4 mnd lange eventyret. Det er 34 grader her i Cape Town og vi koser oss stort i sola. Gleder oss likevel til aa komme hjem til jul og minusgrader og snøhuletur i januar. Har 4 timer igjen før vi drar ut til flyplassen, og vi krysser fingrene for at Cape Town – London – København – Oslo – Trondheim skal gaa uten taake, is, streik og andre farer som vi akkurat har lest paa nettet at kan forsinke flytrafikken. Med “Driving home for Chrismas” paa mp3-spilleren (takk Frederic) er det i hvert fall ikke noe aa si paa julestemninga. Sees i Norge om 30 timer.

Etter turen i Andesfjellene syntes vi at vi fortjente á slappe av litt. Og det gjorde vi til de grader de første tre dagene. Ipanema Beach er noen hundre meter fra hostellet várt, vaeret var flott og vannet var varmt. Dermed brukte vi det meste av de tre første dagene pá stranden. Vi orket ikke mange timene for solen stekte hardt og brutalt, men med solkrem med høy faktor har vi overlevd uten á bli solbrent.

Favela Funk – partyet som nevt i siste innlegg ble absolutt sá bra som forventet. Vi ble kjørt i minibuss til et omráde av byen der det bor mest fattige. Lokalet var stort, og at det var plass til 3000 er helt sikkert. Vi var redde for at vi kom til á bli de rare turistene, men etter noen minutter der inne følte vi oss som en av dem. Møtte et hyggelig brasiliansk jente som viser seg á vaere datteren til eieren av butikken der jeg kjøpte mine nydelige nye Hawaianas.

Dag nr. 4 fant vi ut at det var pá tide á oppleve mer av Rio, sá vi meldte oss pá en guidet tur med en lokal helt som hostellet bruker til guide. Han var en artig skrue og kjørte oss opp til Jesus – statuen (det var dessverre for varmt til á mate apene pá veien, apene lá á slappet av i skyggen et sted), sá en spesiell kirke som sá industriell ut pá utsiden, men hadde flotte glassmalerier inni og vi sá en berømt trapp. Trappen var fliselagt av en kunstner som tidligere prøvde á selge maleriene sine der. Han solgte lite og tenkte at hvis han pyntet trappen kom det kanskje flere folk. Det endte med at han pyntet hele trappen og sluttet á male, sá ná lever han av den flislagte trappen.

Den siste hele dagen dro vi pá Favella – tur. Etter turen satt vi igjen med mye informasjon om hvordan favellaene oppsto, hvordan flere styres av narkotikaindustrien i dag og hvorfor myndighetene ikke greier á gjøre noe med problemet. Kontrasten mellom de rike og de fattige her er enormt stor. Det fine var at vi ikke følte oss utrygge i det hele tatt og at favellaene fungerte som egne bydeler der folk stort sett holdt pá med sitt. Etter turen var det klart for noen siste ettermiddagstimer pá stranda, etter to timer ble himmelen svart av tordensskyer. Veldig morro á bade i det etterfølgende varme sprutregnet:) Regnet toppet dagene i Rio sammen med en fin middag pá en restaurant der kelnerne kommer med kjøtt sá lenge man viser det grønne merket, viser man det røde derimot skjønner de at du er mett. Takker Stig for tipset:)

Etter á ha besøkt firkantfolket i Andesfjellene og kjent litt kulde pá kroppen, har vi kommet oss til lavlandet igjen etter 30 timer pá reisefot. Vi brukte 12 herlige timer pá Lima International Airport, som blant annet huser én eneste restaurant, to souvernirbutikker samt en røykesalong. Men etter langt om lenge, har vi endelig kommet oss til varme! Rio holder 30 grader om dagen og vannet utenfor Ipanema beach er godt og varmt.

Her er alle netter tropenetter (i hvert fall etter norsk standard) og idag drar vi ut og tester byens partyscene. Favela Funk Party skal trekke 3.000 mennesker, og vi har planer om á vaere to av de tre tusen.

Vàrt første møte med Andesfjellene var da vi fløy fra Lima, som ligger pà østkysten av Peru til Cusco, som ligger i Andesfjellene. Høydeforskjellen pà 3.500 meter i løpet av en 40 minutters flytur ble sterk kost. Vi màtte heldigvis ikke poppe pilleboksen med 100 Diamox tabletter, men vi kjente at lungene ikke tok opp like mye oksygen som i lavlandet. En veldig spesiell følelse. Etter to hele dager her oppe ble vi derimot vant til høyden og dro videre inn i Andesfjellene for à starte vandringen mot Machu Picchu.

Incaindianernes rike spente seg over et omràde fra Equador og Peru ned til Argentina og Chile fra àr 1200 til rundt 1500. Hovedstaden i Incariket var Cusco, som betyr navle pà Quechua (Incaspràk). Fra den gamle incahovedstaden gàr det utallige stier nordover mot Equador og sørover mot Argentina og Chile. En av disse stiene gàr fra Cusco til Machu Picchu, og er 112 km lang. Dette er den mest populaere “Inca Trail“, men man starter sà langt som 82 km inn i Andesfjellene, for stien fra Cusco inn til 82 km merket, er erodert bort eller er blitt ødelagt i jordskjelv, jordras eller lignende.

Vi gikk altsà 45 km pà 4 dager. Det kan høres pysete ut for fjellvante nordmenn à bare gà én mil om dagen, men det er ikke lengden som tar knekken pà deg. Det er høyden. Vi steg over 1.000 meter den andre dagen, og passerte over to fjellpass over 4.000 meter over havet. Jeg ble litt “light headed” pà vei opp til det første passet, mens Ida trippet opp som ingenting. Vi tygget kokablader mye av veien opp, noe som skal hjelpe pà høydesyke og gjøre at man ikke føler seg sà sliten. Ruten vi gikk besto av 78.000 trappetrinn.

Vi hadde alt fra stekende sol i t-skjorte og shorts, til netter hvor temperaturen sank ned mot 0 grader og dunsoveposen og ullgenseren var gode à ha. Regnponchoene var ogsà kjekke à ha til tider. Etter to dager kom vi ned til starten pà Amazonas jungelen, og naturen forandret seg til tettere, grønnere skog. Da vi kom ned til Machu Picchu pà rundt 2.500 m.o.h, lettet skyene og solen skinte pà bàde oss og den forlatte Incabyen hele dagen vi brukte ved ruinene.

For relativt uerfarne fjellvandrere som Ida og meg, var det hardt à starte karrieren med 4 dager i Andesfjellene, men en opplevelse vi aldri ville vaert foruten. Vi hadde noen utrolige utsikter utover fjellkjedene nàr morgendisen lettet og vi laerte mye historie om Incaindianerne og deres religion fra vàr inspirerende giude, som hadde Incarøtter og som tilba Pachamama – Incaenes ord pà moder jord.

Bilder fra  vandringen i Andesfjellene samt fra incabyen Machu Picchu ligger her.