KarlKleive.com

New Zealand var en flott opplevelse, og de to ukene gikk veldig fort. Vi brukte mye tid paa aa slappe av og vaere ute i frisk luft. Vi fisket, gikk paa fjelltur, saa isbreer, vulkaner, smaa vann, store vann, svarte svaner, ender, mount doom, hobbitton osv osv. Hadde noen dager i Brisbane for aa si hadet til vennene vaare der for vi satte nesen nordover mot Beijing.

 Naa har vi snart vaert her ei uke og byen har gitt mye mer enn vi hadde forventet. Den foerst dagen brukte vi i den fobudte by etter aa ha blitt lurt trill rundt av en gjeng ricshaw-kjoerere. Vi fant oss en guide (eller han fant vel egentlig oss) som fortalte oss baade litt om historien til omraadet og om hva alle dragene, tegnene og formene betyr. Hoydepunktet paa turen vaar var likevel dagen vi dro paa den kinesiske mur. Himmelen var blaa, solen skinte og det hadde kommet nysnoe paa natten. Det var mur saa langt oyet kunne se og enda litt til. Hvis noen av dere noen gang faar sjansen er det absolutt verdt det! Vi er ogsaa heldige med aarstiden, det er ganske kaldt..men nesten ikke vestlige turister. Dagen etter dro vi opp for aa se paa OL-anleggene. The birdsnest og the water cube saa like storslaatte ut som paa TV. Vi bestemste oss for aa gaa inn paa stadion som viste seg aa vaere full av kinesiske turister. Vi var de eneste vestlige, og ble like store turistatraksjoner som OL-maskottene. Det kom kineser etter kineser etter kineser som ville ta bilde sammen med oss. Det var litt morsomt i begynnelsen men ble litt mye i lengden;) Vi har ogsaa gjort mye mye mer, men skal paa et kung fu – show som begynner om 20 min.

Vi sees plutselig i Norge!!

 Ida og Karl

At turen til India ikke ble noe av var nedtur, men jeg fikk desto mer tid paa New Zealand. Preben, Ida og jeg har leid en bobil sammen med Magni og Heidur fra Island. Vi er altsaa paa campingtur rundt paa New Zealand og saa langt foeles det egentlig mest som aa vaere hjemme i Norge. Klimaet er likt og naturen er veldig lik. Jeg mener naturen er hakket mer spektakulaert her men Ida minner meg paa at vi egentlig ikke har sett saa mye av Norsk natur. Og det maa jeg jo vaere enig i. Uansett saa er naturen her fantastisk og vi skjoenner hvorfor Ringenes Herre filmene ble spilt inn her.

Vi har ingen plan. Vi har en bobil og kan kjoere hvor vi vil og spise naar vi vil osv. Det foerte idag til at vi kjoerte forbi en bro og bestemte oss for aa snu for en naermere kikk paa broen. Det foerte igjen til at vi hoppet av broen med hodet foerst ned i elva over 40 meter nede i dalen. Med strikk rundt beina. Preben var kjekkas siden han hadde gjort det foer og fant sporenstreks fram $165 og Magni og Preben hoppet som om de ikke hadde gjort annet i livet. Nydelige svalestup. Ida og jeg hadde mer nerver og vegret oss langt og lenge foer vi bestemte oss for aa hoppe tandem. Vi innroemmer at det ikke var verdt $165 men det var absolutt verdt aa hoppe. Og spesielt moro var det ogsaa at broen vi hoppet fra var broen der kommersiell strikkhopping startet i 1980.

Vi blir i New Zealand fram til 5. desember og kan derfor ikke bli kontaktet paa telefon men sjekker kanskje e-post en gang iblant naar vi er innom byer. Planene for resten av turen er taakete men vi har vinsmaking og rafting i tankene.

Flybillett t/r Australia-India: check
Mat og losji i India: check
Innsatsvilje: check
Visum til India: nope

På grunn av rot med sending av papirer i forbindelse med visumsøknadene våre til India, blir det ikke noe tur til India. Hvert teammedlem har fått en 15,000 kroners flybillett av universitetet vårt men på grunn av administrasjonsrot får vi ikke visum i tide og drar derfor ikke til India likevel. Skuffa nå.

Hvert Ã¥r arrangerer Indian Institute of Management i Ahmedabad en rekke konkurranser lagt til rette for Ã¥ teste businesselever fra universiteter rundt om pÃ¥ kloden. Universitetet vi gÃ¥r pÃ¥ her i Australia sender hvert Ã¥r et team for Ã¥ delta pÃ¥ dette arrangementet som heter “Confluence”. I Ã¥r er jeg en del av det teamet.

Ahmedabad er en by vest i India hvor det bor like mange mennesker som i Norge. Jeg har fÃ¥tt høre at selv durkdrevne Indere sliter med varmen i Ahmedabad og Google forteller meg at det for øyeblikket er rundt 35 grader der. Jeg mistenker at det kan bli klamt siden jeg kjøpte meg den billigste dressen jeg fant her i Brisbane. Den har ikke akkurat pustende materiale…

Indian Institute of Management Ahmedabad (IIMA) er ifølge de Inderne jeg har snakket med blant Indias mest prestisjefylte skoler og en undersøkelse av internasjonalt anerkjente businessuniversiteter gjort av “The Economist” viste at IIMA var “The Toughest Business School To Get Into”. Til MBA-programmet deres søker rundt 130,000 hÃ¥pefulle studenter hvert Ã¥r, hvorav 250 fÃ¥r tilbud om plass.

Teamet jeg er en del av bestÃ¥r av en Indisk jente og to Australske karer. Vi skal bo i studentboliger pÃ¥ campus i India og i løpet av Confluence skal vi delta i rundt 10 forskjellige konkurranser og høre en rekke foredrag av sjefene for noen av de største selskapene i Asia. Konkurransene strekker seg fra live trading pÃ¥ den Indiske børsen med ekte penger, til planlegging av oppstart av nye selskap. I tillegg til sjefene for de største organisasjonene i Asia, kommer foredragsholderne blant annet fra Kellogg School of Management, MIT, og London School of Economics. Disse skolene og flere av “Ivy League” skolene i USA pleier ogsÃ¥ Ã¥ sende team til Confluence, sÃ¥ konkurransen er hard.

Kvalifiseringsrunden som vi har vært igjennom (og selvsagt kommet godt ut av siden vi skal til India) har gått ut på å få høyest mulig aksjepris for selskapet vårt i en simulering av den virkelige verden. Et veldig spennende spill hvor ting som prisstrategi og markedsføring bestemmer etterspørselen etter varene dine og ting som gjeld/egenkapital bestemmer kredittvurdering med tilhørende rente. Hvis det høres spennende ut, går det an å spille en test-versjon av spillet online på industrymasters.com.

Så til alle trofaste (?) lesere av KarlKleive.com, kryss fingrene for at vi vinner Confluence! Eller i hvert fall kommer på topp 3. Eller i hvert fall at vi ikke blir slått av teamet fra Harvard. Eller ikke blir slått av alle.

For mer info om konkurransen, se iima-confluence.com.

Når man sitter og leser er det utrolig mange ting man kan finne på som ikke har noe med skole og gjøre. Det er akkurat som hjernen jobber på spreng for å finne aktiviteter som kan rettferdiggjøres som viktige nok til at de bare må gjøres akkurat nå. En av disse aktivitetene er å skrive på KarlKleive.com. Satt akkurat og tenkte på de stakkars leserne våre som ikke får noen oppdateringer for tiden.

Nå begynner slutten på det andre semesteret å nærme seg med stormskritt. Karl har bare fire eksamener og like mange dager igjen før der blir hæla i taket og feiring så det holder tre dager til enda. Den fjerde dagen har gutta en plan som å kjøre saaben (hvis de får start på den igjen) ut til kysten for å lufte husholdningens nyinnkjøpte MiniMal surfebrett. Jeg har enda noen uker igjen med oppgaver før jeg kan si meg like fri og lykkelig. Har dog tenkt å gjøre det beste ut av situasjonen og har rigget meg til hjemmekontor ute på verandaen. Jeg har koblet laptopen til ekstern skjerm, tent to stearinlys, hentet enn kopp kaffe og ser på utsikten over byen mens sirissene synger i bakgrunnen. Det er egentlig ikke så verst å være student i Australia.

I gÃ¥r var jeg (Karl var flink og leste til Finance Management eksamen) pÃ¥ Halloween party i gÃ¥r i et spøkelsesslott en halv times busstur utenfor byen. Heidur, Linn og jeg grublet fælt pÃ¥ hva vi skulle være ettersom det var minimalt tid og ressurser til forberedelser. Jeg fablet  f.eks om Ã¥ sy meg en flaggermusdrakt, men fant fort ut at det kom til Ã¥ ta en dag eller to. Vi tenkte ogsÃ¥ Ã¥ være et trehodet monster, men fant ut at det kunne bli tungvindt Ã¥ være tre i samme kostyme en hel kveld. Endte opp med Ã¥ ta en titt i skapene hjemme og fant fram hvite bukser, en hvit topp, en hvit kjole og hvit sminke og vips sÃ¥ var jeg et gjenferd. Linn investerte i to smÃ¥ horn og ble en perfekt djevel. Heidur fant et grÃ¥tt laken i skapet og var grÃ¥tt monster/stein/troll/ayers rock/muslim alt etter situasjonen. Har lagt ut noen bilder pÃ¥ bildesiden. Jeg gjorde en stor innsats i Ã¥ være uttrykksløs pÃ¥ alle bildene – jeg skulle tross alt leke død :o)

Tilbake til Ã¥ skrive om economic outcomes of the delivery of occupational therapy services in Norwegian municipalities…

Da jeg startet på dataingeniørutdanningen på Høgskolen i Oslo i år 2000 ble vi vist en graf over hvordan markedet for IT-utdannede hadde vokst over de siste årene. Det var gode tider i IT-bransjen og nystartede firmaet kunne ikke få tak på nok folk. Til og med folk med virkelig dårlige karakterer fikk jobb og de lysere hodene ble headhuntet før de var ferdig utdannede og ble lokket på firmapresentasjoner med det studenter ikke kan si nei til - pizza og øl. Vi førsteårsstudenter ble malt et bilde av piker, vin og programmering siden grafen til rektoren viste at etterspørselen etter oss ville fortsette ut av grafen hans.

Etter at IT-boblen sprakk ble det hverken piker, vin eller programmering pÃ¥ nyutdannede dataingeniører. De forsvant sammen med pilsen og pizza’n og firmapresentasjonene. Det som ventet en nyutdannet dataingeniør var altsÃ¥ arbeidsledighet. For Ã¥ fÃ¥ en følelse av hvordan tiden som arbeidsledig var, anbefaler jeg Ã¥ ta en titt pÃ¥ Frederic (som ogsÃ¥ var nyutdannet og arbeidsledig pÃ¥ den tiden) og mine nedtegnelser fra en svunnen tid: De Arbeidsløses Memoarer.

NÃ¥ fant jeg ut at business kunne være en artig ting Ã¥ prøve. Nærmere bestemt en Master og Business Administration og ennÃ¥ nærmere bestemt med fokus pÃ¥ finans. Etter Ã¥ ha kommet inn pÃ¥ et universitet pÃ¥ andre siden av jorda, sagt opp leilighet og solgt mye av det jeg eide, begynte jeg pÃ¥ mastergraden med godt mot. Selv om ikke hele skolepengebeløpet ble dekket av lÃ¥nekassen hadde jeg hele tiden tanken i bakhodet om at dette var en investering i fremtiden. Jeg minnet ogsÃ¥ megselv pÃ¥ at de fleste jeg hadde snakket med angÃ¥ende Ã¥ ta denne masteren hadde malt meg noe av det samme bildet som rektoren pÃ¥ Høgskolen i Oslo for Ã¥tte Ã¥r siden – pike, australsk vin og høy finans. NÃ¥r valget av retning innen business kom, falt jeg ned pÃ¥ finans. For ikke lenge siden kræsjet ikke IT-markedet, men finansmarkedet. Etter at 3 av 5 av Amerikas største banker gikk pÃ¥ en smell, noe som sender bølger rundt i verden, er det plutselig ikke bare jeg som snuser pÃ¥ mulighet for finansjobb. Historien gjentar seg for Karl.